Ikke perfekt, men ekte…..

Da jeg ble interessert i personlig utvikling for mange år siden, hadde jeg en ide om at målet med dette arbeidet var en «ny og bedre utgave av meg selv». Overalt blir vi fôret med budskapet om at vi ikke er bra nok som vi er. Reklamen forteller om produkter som gjør deg tynnere, yngre, mer energisk, penere og dermed mer attraktiv. Til og med selvutviklingsindustrien forteller oss at vi blir lykkeligere dersom vi presterer bedre og utnytter vårt potensial.

C&S-2361Mange av oss bruker enormt mye energi på å fremstå som en annen og bedre utgave av oss selv, enn det vi føler oss. Det gjør i hvert fall jeg. Ofte legger jeg bånd på meg og demper meg, for ikke å ta for stor plass. Andre ganger strever jeg hardt for å innfri krav og forventninger jeg egentlig ikke orker eller har lyst til. Jeg bruker mye krefter på å leve opp til et selvbilde der jeg er effektiv, hardtarbeidende, rasjonell og suksessfull. Men det bilde viser jo bare en liten del av sannheten.

For jeg er jo så mye mer. Jeg er motløs, frustrert, ineffektiv, surrete, fryktelig emosjonell, smålig, arrogant og en hel masse andre ting, som jeg ikke har lyst til at verken jeg eller andre skal få øye på. Det er mye skam forbundet med disse irrasjonelle og ufornuftige sidene mine. Jeg vet jo hva som tar seg godt ut, og disse egenskapene er virkelig ikke noe folk beundrer.

Men så er jo saken den – at vi jo bare er mennesker. JEG er bare et menneske – på godt og vondt. Uansett hvor mye jeg prøver å undertrykke eller overse disse sidene i meg, så ER de der. De er også meg!

Så hva hvis det var mye enklere? Hva hvis det ikke handler om å bli bedre eller perfekt? Hva hvis det egentlig bare handler om å bli glad i seg selv, sånn som vi er?

«Når du har mødt og favnet dine egne skyggesider, har du mindre at forsvare ved dig selv og mindre at fordømme i andre. Når du ikke længere bruger energi på at forsvare et idealiseret selvbillede, vil du føle dig mere fri til at være dig»

Pernille Melsted, «Sætt dig selv fri»

Jeg øver meg – hver dag – i å tørre å være utilstrekkelig og merkelig, kanskje pompøs og dramatisk eller bare uinteressant og kjedelig. Det er kjempeskummelt, for dette er noen av de tingene jeg bruker mye energi på å unngå å være. Det er ikke noe mål i seg selv å for eksempel skulle være mer arrogant. Målet er den friheten, den roen og tilfredsheten jeg kjenner inne i meg når jeg ikke lenger bruker krefter på å late som om jeg ikke er det. Målet er den følelsen jeg får når jeg VET at jeg er bra nok som jeg er. Det betyr ikke at vi slutter å forbedre oss – tvert imot har vi mere energi til rådighet til å dele av overskuddet vårt, være rause og romme andres utilstrekkelighet. Jeg tror at vi alle dypest sett lengter etter å få være oss selv, med alt som er. Og vi lengter etter å tro at det er godt nok, og at resten av verden vil ha oss når vi er oss selv. Så la oss hjelpe hverandre. Jo mer vi deler og er ærlige med hverandre, jo enklere blir det.

De mest inspirerende menneskene jeg har møtt er ikke perfekte. De er EKTE!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *