Ferie – krisestemning eller mulighet

sommertankerEndelig er sommeren her, med varme solfylte dager, lange lyse kvelder og kvalitetstid med dem vi er glad i. Sånn er i hvert fall det ideelle bildet vi ofte har av ferietiden. Men når hverdagsstresset, byttes ut med fritid og samvær, er det ikke alltid forventningene innfris. Det å være tett på hverandre innebærer i virkeligheten ofte både skuffelse, irritasjon, anspent stemning eller krangling. Kanskje får vi endelig tid til å trekke pusten ned i magen og kjenne på hvordan vi EGENTLIG har det, og dermed også komme i kontakt med hva det er vi savner i relasjonene våre.

Ikke vær så redd for de «kjipe følelsene»

Hvis vi forventer at ferietiden bare skal være rosenrød og harmonisk, skaper vi veldig gode muligheter for at vi blir skuffet. Alle følelser er en naturlig konsekvens av det å være menneske. Hvis vi til hverdags løper omkring i et tempo, der vi aldri har tid til å sette oss ned å kjenne på hvordan vi har det, vil vi heller ikke være i stand til å ivareta oss selv og behovene våre. Frustrasjon, ensomhet, motløshet, sinne og andre såkalt negative følelser, har et budskap til oss. Når de dukker opp, er det derfor lurt å ønske dem velkommen og utforske dem nærmere. «If you cant’t feel it, you can’t heal it», er det sagt. Det er nettopp muligheten til å hele oss selv, som oppstår når vi endelig senker skuldrene, begynner å puste med magen, og blir klar over hva vi føler.

Hva er det egentlig jeg er lei meg for, hvorfor blir jeg så irritert eller sinna når han eller hun gjør sånn. Å ønske følelser velkommen er ikke det samme som å «grave seg ned i dem» eller reagere dem ut. Å være nysgjerrig på følelsene gir rom for å bruke dem konstruktivt fremfor impulsivt.

Hvis jeg stadig går i offerrollen og synes synd på meg selv når ingen andre tar tak, rydder, lager mat, er sjansen stor for at jeg stadig irriteres og frustreres over andre som ikke bidrar eller som er «egoistiske». Ikke usannsynlig da at jeg enten begynner å beklage meg, eller tilslutt eksploderer over å være den som «alltid» må gjøre alt. Dersom jeg i stedet begynner å utforske irritasjonen, og er nysgjerrig på hvorfor jeg føler at JEG er den som må gjøre alt når ikke de andre føler det på samme måte, vil jeg kanskje oppdage at jeg er misunnelig på dem som faktisk er i stand til å gi blaffen og velge å slappe av og sløve fremfor å «slave» rundt hele tiden. Så kan jeg spørre meg selv, hva er det som forhindrer meg i å tenke på meg selv innimellom. Mange av oss kunne ha godt av å prioritere oss selv før alle andre av og til, og de sterke følelsene kan være en påminning om det.

Konflikt er som regel ikke så farlig som vi tror

John F Kennedy sa en gang at ordet krise skrives på kinesisk med to tegn, hvorav den ene viser fare og den andre viser muligheter. Jeg kan ikke nok kinesisk til å gå god for det språklige innholdet i utsagnet, men jeg vet at det stemmer når det gjelder relasjonene våre. Alle konflikter eller kriser inneholder muligheten til å komme hverandre i møte, og forstå hverandre bedre. Vi er alle forskjellige, men dypest sett ønsker vi det samme. Nemlig å bli sett, forstått og akseptert for den vi er. Når jeg er frustrert, sint eller lei meg, handler det i bunn og grunn om at jeg IKKE føler meg sett, forstått og akseptert. Hvis jeg da «langer ut» mot den eller de jeg mener ikke forstår eller respekterer meg, er sjansen stor for at de føler det på samme måte – nemlig at jeg ikke forstår og aksepterer DEM. Og så har vi det gående! Men hvis jeg er i stand til å sette ord på hva jeg savner, fremfor å fortelle deg at du er en idiot, så vil sjansen for å bli sett og hørt, mye større. Hvis jeg attpåtil velger å være nysgjerrig og villig til å høre hva det er DU savner og har behov for, kan det hende at jeg ser at faktisk kan komme deg i møte på noen eller alle punktene.

Fra feriekrise til mulighet

Det enkle er ofte det beste sier et godt brukt slagord, og det gjelder for så mange ting. I stedet for å bite tennene sammen, komme med hint og antydninger, skjelle og smelle eller stikke hodet i sanden som en struts, så funker det faktisk mye bedre å fortelle hva det er vi har bruk for. Det er ikke sikkert vi alltid får det som vi vil, men sjansen er mye større enn hvis vi synes andre burde ha skjønt det av seg selv. Selv om vi dypest sett ønsker det samme, så er det forskjellige ting som får oss til å føle oss sett og akseptert. Jeg ønsker meg kanskje omsorg og små handlinger som viser at du er glad i meg. Dermed gjør jeg slike ting for deg og regner med at du skal bli glad for det. Så er det muligens sånn at du ønsker deg frihet og tid for deg selv, for å føle at du har det bra, og da kjennes det kvelende med alt for mye oppmerksomhet. Jeg føler kanskje at du er utakknemlig og ikke setter pris på det jeg gjør for deg, og forstår jeg ikke at du faktisk har behov for noe helt annet. Samtidig gir du MEG pusterom og fred, som et tegn på at du er glad i meg og respekterer meg, mens jeg føler at du ikke SER meg og bryr deg om meg. Dette vil typisk kunne utløse konflikt i en relasjon, men hvis vi er villige til å ønske konflikten velkommen som en mulighet og ikke bare som noe farlig vi bør unngå, vil det være rom for å skape en positiv endring i relasjonen.

Å ønske følelser og konflikter velkommen vil ikke skape mer drama og kaos i livene våre – tvert i mot. Det er når vi prøver å unngå å lytte til følelsene våre, enten ved å ignorere dem eller «slenge dem over» på andre gjennom bebreidelser og kritikk, at vi skaper drama. Og det å unngå uoverensstemmelser og uenighet vil i lengden bare øke følelsen av å ikke bli sett og møtt, noe som igjen fører til større konflikter når det først braker løs.

Vi slutter av med en liten søt video med Brene Brown som illustrerer noe av det vi har skrevet om, på en så fin og enkel måte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *